Desember er for mange av oss måneden for ettertanke rundt året som har vært, og tanker omkring hva vi ønsker oss av framtiden. Jeg er intet unntak.
Jeg er en av de menneskene som gleder seg til jul, i år som i fjor! Huset ble pyntet ferdig allerede første adventshelga, og resten av desember skal brukes til kos og avslapping hjemme (når jeg ikke er på jobb da😅).
Så hva er jula for meg? Som erotist, tror jeg ikke på en overjordisk gudsskikkelse, og adventstiden er for meg mer en nedtelling til fridager med god mat og drikke – enn forberedelse på å feire en totusenogtjue års gammel fødsel. Likevel kan jeg glede meg over årstiden. Tenne levende lys, brenne kongerøkelse og pynte med både nisser og engler(!). En unnskyldning til å lyse opp den mørkeste tiden av året, og til å kose meg litt ekstra. Jeg er svært heldig som har muligheten til det.
Jeg tror på meg selv, og at jeg kan bidra til en litt bedre verden ved å bli ett litt bedre menneske. Det kreves mer enn å bare bestemme meg for det. Jeg må i tillegg være bevisst på mine egne reaksjoner på meg selv og for omverdenen – og jeg må være enda mer oppmerksom på menneskene og livet ellers rundt meg. Jeg er heldig. Jeg og min familie er friske. Jeg har alt jeg behøver og mere til. Jeg har et hjem. Jeg har en samboer som elsker meg og mange rundt meg som er glad i meg. Jeg har mat i skapet, klær på kroppen og en seng å sove i. Jeg har en jobb å gå til, og mange materielle goder som få andre i verden har. Ikke fordi jeg er spesielt rik i norsk målestokk, men fordi jeg tilfeldigvis er født og oppvokst i Norge.
Jeg opplever tilhørighet. Jeg får anerkjennelse fra de rundt meg på det jeg gjør, og den jeg er. Jeg har selvrespekt og vet hvem jeg er. Jeg har en ok fysisk helse, god seksuell helse og grei nok mental helse. Mitt “Jeg” er relativt sterkt og stabilt. Men jeg må fortsatt utvikle meg, og det jeg lærer har jeg svært lyst til å gi til andre.
I 2021 ønsker jeg å bidra til at flere mennesker opplever tilhørighet. Jeg har valgt meg ut akkurat tilhørighet, fordi jeg vet jeg kan være så veldig fordomsfull, selv om jeg forsøkt å ikke være det så lenge jeg kan huske. Fordomsfullheten kan sprette frem, uten forvarsel og i løpet av et millisekund. Og den får frie tøyler – dersom jeg ikke tar meg tid til å reflektere over hvorfor jeg reagerer som jeg gjør, og lar andres forskjellighet gjøre meg nysgjerrig i stedet for irritert eller avvisende. Jeg jobber med det hver dag, og lærer noe nytt om meg selv og andre hele tiden. Spesielt av de som ikke er som meg.
Jeg kan bidra med tilhørighet ved å bli litt mer kjent med og inkludere andre mennesker i mitt liv og i kanskje også i Erotismen. Både mennesker jeg umiddelbart liker – og mennesker som jeg normalt ikke ville brukt tid på. Fordi jeg ikke forstår dem, eller de har kulturer og skikker jeg misforstår. Mennesker som sliter psykisk, som har “issues”, eller som er ensomme. Mennesker som kanskje ikke helt matcher min egen personlighet. Målet er ikke å bli like, eller å tro på, eller mene det samme. Målet er heller ikke å forstå alt – men målet er aksept, læring og det å se verdien av at vi er forskjellige.
Jeg vet jeg ikke kan gi opplevelsen av tilhørighet til alle, og slett ikke hele tiden. Men om jeg kan gi fem mennesker en opplevelse av å høre til, så kanskje kan de fem igjen gi noe til 25 andre, som igjen gir…ja, du skjønner tegninga.
Hva vil du gjøre med ditt liv fremover?
Ta gjerne kontakt med meg på kjersti@erotismen.no